Bokmålsordboka
knivrygg, knivsrygg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en knivrygg | knivryggen | knivrygger | knivryggene |
| en knivsrygg | knivsryggen | knivsrygger | knivsryggene |
Betydning og bruk
øvre del av knivblad (som ikke er kvesset)