Bokmålsordboka
knusing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en knusing | knusingen | knusinger | knusingene |
hunkjønn | ei/en knusing | knusinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en knusing | knusingen | knusinger | knusingene |
hunkjønn | ei/en knusing | knusinga |