Bokmålsordboka
eksellere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å eksellere | eksellerer | eksellerte | har eksellert | ekseller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| eksellert + substantiv | eksellert + substantiv | den/det eksellerte + substantiv | eksellerte + substantiv | eksellerende |
Opphav
fra latin ‘rage fram, opp’Betydning og bruk
utmerke seg;
vise dyktighet
Eksempel
- eksellere på sang og piano