Bokmålsordboka
ejakulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ejakulere | ejakulerer | ejakulerte | har ejakulert | ejakuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ejakulert + substantiv | ejakulert + substantiv | den/det ejakulerte + substantiv | ejakulerte + substantiv | ejakulerende |
Opphav
av latin ex ‘ut av’ og jaculari ‘kaste, slynge’Betydning og bruk
støte ut sæd fra urinrør;
ha sædavgang