Bokmålsordboka
kaskoforsikre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kaskoforsikre | kaskoforsikrer | kaskoforsikra | har kaskoforsikra | kaskoforsikr!kaskoforsikre! |
| kaskoforsikret | har kaskoforsikret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kaskoforsikra + substantiv | kaskoforsikra + substantiv | den/det kaskoforsikra + substantiv | kaskoforsikra + substantiv | kaskoforsikrende |
| kaskoforsikret + substantiv | kaskoforsikret + substantiv | den/det kaskoforsikrede + substantiv | kaskoforsikrede + substantiv | |
| den/det kaskoforsikrete + substantiv | kaskoforsikrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forsikre (2) et transportmiddel (båt, bil, fly) mot materielle skader, men ikke skader på person eller last
Eksempel
- han har kaskoforsikret den nye bilen sin;
- skipet var kaskoforsikret for en halv milliard kroner
- brukt som adjektiv
- et av rederiets kaskoforsikrede skip sank i Skagerak