Bokmålsordboka
jentegjeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jentegjeng | jentegjengen | jentegjenger | jentegjengene |
Betydning og bruk
gjeng (2) med jenter
Eksempel
- hun ble banket opp av en jentegjeng;
- vi var en liten jentegjeng som trente langrenn