Bokmålsordboka
hærmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hærmann | hærmannen | hærmenn | hærmennene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: kriger, soldat
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hærmann | hærmannen | hærmenn | hærmennene |