Bokmålsordboka
steelgitar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steelgitar | steelgitaren | steelgitarer | steelgitarene |
Uttale
stiˊl-Opphav
fra engelsk, av steel ‘stål’ og guitar ‘gitar’Betydning og bruk
gitar som blir spilt liggende og som gir karakteristiske glidende toner ved å føre en stålplate eller lignende over strengene;