Bokmålsordboka
ebbe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ebbe | ebben | ebber | ebbene |
Opphav
fra lavtysk eller tysk ‘tilbakegang’Betydning og bruk
til forskjell fra flo (2
Eksempel
- livet i sjøkanten er styrt av flo og ebbe