Bokmålsordboka
gruglede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gruglede | grugleder | grugleda | har grugleda | grugled! |
| grugledde | har grugledd | |||
| grugledet | har grugledet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grugleda + substantiv | grugleda + substantiv | den/det grugleda + substantiv | grugleda + substantiv | grugledende |
| grugledd + substantiv | grugledd + substantiv | den/det grugledde + substantiv | grugledde + substantiv | |
| grugledet + substantiv | grugledet + substantiv | den/det grugledede + substantiv | grugledede + substantiv | |
| den/det grugledete + substantiv | grugledete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- gruglede seggrue seg og glede seg på samme tid
- jeg grugleder meg til konkurransen