Bokmålsordboka
døvhørt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| døvhørt | døvhørt | døvhørte | døvhørte |
Betydning og bruk
som hører dårlig;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| døvhørt | døvhørt | døvhørte | døvhørte |