Bokmålsordboka
granlegg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en granlegg | granleggen | granlegger | granleggene |
Betydning og bruk
stamme på gran
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en granlegg | granleggen | granlegger | granleggene |