Bokmålsordboka
førsteinstans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en førsteinstans | førsteinstansen | førsteinstanser | førsteinstansene |
Betydning og bruk
instans (1) som først fatter vedtak i en sak
Eksempel
- tingretten som førsteinstans kan gi medhold