Bokmålsordboka
ås 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ås | åsen | åser | åsene |
Opphav
norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som ås (2Betydning og bruk
- bærebjelke (1), særlig horisontal takbjelke
Eksempel
- åsene bærer taket
- aksel (3, 1), for eksempel i hjul eller slipestein
- bom, stang eller tverrtre i ulike redskaper som for eksempel slede, kjelke, plog, drag