Bokmålsordboka
frarøve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frarøve | frarøver | frarøva | har frarøva | frarøv! |
| frarøvde | har frarøvd | |||
| frarøvet | har frarøvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frarøva + substantiv | frarøva + substantiv | den/det frarøva + substantiv | frarøva + substantiv | frarøvende |
| frarøvd + substantiv | frarøvd + substantiv | den/det frarøvde + substantiv | frarøvde + substantiv | |
| frarøvet + substantiv | frarøvet + substantiv | den/det frarøvede + substantiv | frarøvede + substantiv | |
| den/det frarøvete + substantiv | frarøvete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ta noe fra noen med makt
Eksempel
- flere titalls millioner mennesker ble frarøvet sine liv;
- bli frarøvet grunnleggende borgerrettigheter