Artikkelside

Bokmålsordboka

dyst

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dyst	dysten	dyster	dystene

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

kappestrid;

oppgjør (3)

Eksempel

er du klar til ny dyst?
laget lader opp til den store dysten mot naborivalen