Bokmålsordboka
fremmedkriger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fremmedkriger | fremmedkrigeren | fremmedkrigere | fremmedkrigerne |
Betydning og bruk
sivil person som på eget initiativ kjemper i en væpnet konflikt i et annet land enn sitt eget