Bokmålsordboka
forhaling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forhaling | forhalingen | forhalinger | forhalingene |
hunkjønn | ei/en forhaling | forhalinga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forhaling | forhalingen | forhalinger | forhalingene |
hunkjønn | ei/en forhaling | forhalinga |