Bokmålsordboka
flolegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å flolegge | flolegger | flola | har flolagt | flolegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| flolagt + substantiv | flolagt + substantiv | den/det flolagte + substantiv | flolagte + substantiv | floleggende |
Betydning og bruk
legge i floer (1
- brukt som adjektiv
- flolagt sild