Bokmålsordboka
selvpisker, sjølpisker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvpisker | selvpiskeren | selvpiskere | selvpiskerne |
| en sjølpisker | sjølpiskeren | sjølpiskere | sjølpiskerne |
Betydning og bruk
person som pisker seg selv;
person som plager eller straffer seg selv