Bokmålsordboka
fokk 1
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fokk | fokken | fokker | fokkene |
hunkjønn | ei/en fokk | fokka | ||
intetkjønn | et fokk | fokket | fokk | fokkafokkene |
Opphav
fra nederlandsk eller lavtysk , opprinnelig ‘trekker’Betydning og bruk
- på seilskute: nederste råseil på frammasten
- på vanlig seilbåt: trekantet seil mellom masten og baugen