Bokmålsordboka
finjustere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å finjustere | finjusterer | finjusterte | har finjustert | finjuster! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| finjustert + substantiv | finjustert + substantiv | den/det finjusterte + substantiv | finjusterte + substantiv | finjusterende |
Betydning og bruk
gjøre små endringer for å oppnå bedre resultat