Bokmålsordboka
dømming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dømming | dømmingen | dømminger | dømmingene |
| hunkjønn | ei/en dømming | dømminga | ||
Betydning og bruk
det å dømme;
Eksempel
- rettferdig dømming i retten;
- dømming av musikkonkurranser;
- de anklaget dommeren for partisk dømming;
- det må bli slutt på dømming ut fra utseende