Bokmålsordboka
jeg-forteller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jeg-forteller | jeg-fortelleren | jeg-fortellere | jeg-fortellerne |
Betydning og bruk
forteller i en litterær tekst som benytter direkte tale i første person entall;
jamfør jeg-form
Eksempel
- en novelle der jeg-fortelleren er en gammel dame