Bokmålsordboka
dur 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dur | duren | durer | durene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’Betydning og bruk
Eksempel
- første sats går i dur
- i overført betydning: glad og optimistisk stemning
- en diskusjon i dur og moll
- ensformig måte
Eksempel
- gå i samme dur
Faste uttrykk
- i den duri den retning
- hvert tjuende minutt eller noe i den dur