Bokmålsordboka
duplisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å duplisere | dupliserer | dupliserte | har duplisert | dupliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
duplisert + substantiv | duplisert + substantiv | den/det dupliserte + substantiv | dupliserte + substantiv | dupliserende |
Opphav
fra latin ‘fordoble’Betydning og bruk
Eksempel
- duplisere funksjonene i storfylket;
- boka inneholdt sider som er dupliserte
- komme med duplikk