Bokmålsordboka
dunker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dunker | dunkeren | dunkere | dunkerne |
Opphav
etter W. Dunker, som begynte oppdrett av rasen i 1820-åreneBetydning og bruk
norsk harehund med kort, grov pels