Bokmålsordboka
haukete, hauket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hauket | hauket | haukete | haukete |
| haukete | haukete | ||
Betydning og bruk
i politikk: med aggressiv holdning, ofte i økonomiske og utenrikspolitiske saker;
til forskjell fra duete
Eksempel
- det var ventet en haukete tone fra sentralbanksjefen;
- retningen innebærer en mer haukete utenrikspolitikk