Bokmålsordboka
særkull
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særkull | særkullet | særkull | særkullasærkullene |
Betydning og bruk
kull (1, 2) av helsøsken sett i forhold til deres halvsøsken
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særkull | særkullet | særkull | særkullasærkullene |