Bokmålsordboka
dobbeltsjekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dobbeltsjekke | dobbeltsjekker | dobbeltsjekka | har dobbeltsjekka | dobbeltsjekk! |
| dobbeltsjekket | har dobbeltsjekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekka + substantiv | den/det dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekka + substantiv | dobbeltsjekkende |
| dobbeltsjekket + substantiv | dobbeltsjekket + substantiv | den/det dobbeltsjekkede + substantiv | dobbeltsjekkede + substantiv | |
| den/det dobbeltsjekkete + substantiv | dobbeltsjekkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sjekke én gang til