Bokmålsordboka
demarkasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en demarkasjon | demarkasjonen | demarkasjoner | demarkasjonene |
Opphav
av spansk demarcacion, de- og marcar ‘merke, avgrense’; jamfør de-Betydning og bruk
Eksempel
- selve demarkasjonen mellom rett og galt