Bokmålsordboka
dalle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å dalle | daller | dalla | har dalla | dall! |
dallet | har dallet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dalla + substantiv | dalla + substantiv | den/det dalla + substantiv | dalla + substantiv | dallende |
dallet + substantiv | dallet + substantiv | den/det dallede + substantiv | dallede + substantiv | |
den/det dallete + substantiv | dallete + substantiv |
Opphav
jamfør islandsk dalla ‘blafre’; beslektet med dille (2Betydning og bruk
vimse, dilte
Eksempel
- jeg er ikke kommet hit for å dalle;
- hun går og daller hjemme
Faste uttrykk
- dille og dallegjøre noe for moro skyld;
fjase