Bokmålsordboka
duett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en duett | duetten | duetter | duettene |
Opphav
av italiensk due; av latin duo ‘to’Betydning og bruk
- komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
Eksempel
- duetten i tredje kantate
- sang komponert eller sunget av to
Eksempel
- synge duett