Bokmålsordboka
bukkekje
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bukkekje | bukkekjeet | bukkekje | bukkekjeabukkekjeene |
Betydning og bruk
kje (1, 1) av hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bukkekje | bukkekjeet | bukkekje | bukkekjeabukkekjeene |