Bokmålsordboka
boutgift
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en boutgift | boutgiften | boutgifter | boutgiftene |
| hunkjønn | ei/en boutgift | boutgifta | ||
Betydning og bruk
mest i flertall: utgift som det å bo i en (eid eller leid) bolig medfører
Eksempel
- ha høye boutgifter;
- mange huseiere strever med boutgiftene