Bokmålsordboka
blekhet, bleikhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bleikhet | bleikheten | bleikheter | bleikhetene |
| en blekhet | blekheten | blekheter | blekhetene | |
| hunkjønn | ei/en bleikhet | bleikheta | bleikheter | bleikhetene |
| ei/en blekhet | blekheta | blekheter | blekhetene | |
Betydning og bruk
det å være blek (2)
Eksempel
- symptomer som slapphet og blekhet