Bokmålsordboka
belgflå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å belgflå | belgflår | belgflådde | har belgflådd | belgflå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| belgflådd + substantiv | belgflådd + substantiv | den/det belgflådde + substantiv | belgflådde + substantiv | belgflående |
Opphav
jamfør norrønt belgfláttr ‘belgflåing’; av belgBetydning og bruk
flå skinnet av et dyr uten å skjære det opp i buken