Bokmålsordboka
bekjent 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en bekjent | bekjenten | bekjenter | bekjentene | 
Uttale
bekjenˊtOpphav
substantivering av bekjent (2Betydning og bruk
person som en kjenner; 
Eksempel
- en bekjent av meg;
 - mange av mine bekjente deltok på møtet