Bokmålsordboka
beslutningsvegring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beslutningsvegring | beslutningsvegringen | beslutningsvegringer | beslutningsvegringene |
| hunkjønn | ei/en beslutningsvegring | beslutningsvegringa | ||
Betydning og bruk
det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
- lide av beslutningsvegring