Bokmålsordboka
drittunge, dritunge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en drittunge | drittungen | drittunger | drittungene |
| en dritunge | dritungen | dritunger | dritungene |
Betydning og bruk
- ung person med lite erfaring
Eksempel
- jeg var bare en liten drittunge den gang;
- han la seg ned og gråt som en liten drittunge
- person som oppfører seg barnslig (1) eller umodent;uoppdragen unge eller ungdom
Eksempel
- din drittunge!
- de er en gjeng overflatiske og bortskjemte drittunger