Bokmålsordboka
driste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å driste | drister | drista | har drista | drist! |
| dristet | har dristet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drista + substantiv | drista + substantiv | den/det drista + substantiv | drista + substantiv | dristende |
| dristet + substantiv | dristet + substantiv | den/det dristede + substantiv | dristede + substantiv | |
| den/det dristete + substantiv | dristete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristigFaste uttrykk
- driste segha mot til å bevege seg i en retning;
våge seg- driste seg ut på isen;
- driste seg hjem;
- han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
- driste seg tilvære freidig nok til;
ha mot til;
våge (2), tore (2, 1)- driste seg til å ta det siste kakestykket;
- driste seg til å si sin mening;
- de dristet seg til en tur ut i uværet