Bokmålsordboka
-gjelding
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -gjelding | -gjeldingen | -gjeldinger | -gjeldingene |
Opphav
av gjeld (2Betydning og bruk
person fra det stedet som forleddet nevner;
i ord som aurgjelding, nessetgjelding og vangsgjelding