Bokmålsordboka
sveibu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sveibu | sveibuen | sveibuer | sveibuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Sveio på Haugalandet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sveibu | sveibuen | sveibuer | sveibuene |