Bokmålsordboka
sirabu
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sirabu | sirabuen | sirabuer | sirabuene |
Opphav
jamfør -bu (1Betydning og bruk
person fra Utsira i Rogaland
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sirabu | sirabuen | sirabuer | sirabuene |