Bokmålsordboka
ankemulighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ankemulighet | ankemuligheten | ankemuligheter | ankemulighetene |
| hunkjønn | ei/en ankemulighet | ankemuligheta | ||
Betydning og bruk
mulighet for å kunne anke (2, 3)
Eksempel
- ha brukt opp alle ankemulighetene