Bokmålsordboka
-fisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å -fisere | -fiserer | -fiserte | har -fisert | -fiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| -fisert + substantiv | -fisert + substantiv | den/det -fiserte + substantiv | -fiserte + substantiv | -fiserende |
Opphav
av latin facere ‘gjøre’Betydning og bruk
etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen;
i ord som diversifisere, mumifisere og nazifisere