Bokmålsordboka
dom 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dom | dommen | dommer | dommene |
Opphav
norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -domBetydning og bruk
- endelig avgjørelse av en rettssak
Eksempel
- avsi en dom;
- fengsles uten lov og dom;
- dommen lyder på to års fengsel;
- anke en dom;
- en mild dom
- kritisk bedømmelse, vurdering
Eksempel
- være hard i sin dom;
- felle en dom over noen
Faste uttrykk
- betinget domeldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
dom med fullbyrdingsutsettelse - i dyre dommersvært dyrt
- komme opp til domsom sak i retten: være klar til domfelling
- sette seg til doms overdømme, fordømme, kritisere
- ubetinget domi jus: dom som må sones
- uten lov og domuten rettergang
- bli fenglet uten lov og dom