Bokmålsordboka
dobbeltspill, dobbeltspell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et dobbeltspell | dobbeltspellet | dobbeltspell | dobbeltspelladobbeltspellene |
| et dobbeltspill | dobbeltspillet | dobbeltspill | dobbeltspilladobbeltspillene |
Betydning og bruk
tvetydig, uærlig oppførsel
Eksempel
- en utro ektefelles dobbeltspill;
- avsløre noens dobbeltspill