Bokmålsordboka
dissimilere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dissimilere | dissimilerer | dissimilerte | har dissimilert | dissimiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dissimilert + substantiv | dissimilert + substantiv | den/det dissimilerte + substantiv | dissimilerte + substantiv | dissimilerende |
Opphav
fra middelalderlatinBetydning og bruk
- i språkvitenskap: gjøre to språklyder i samme ord eller ytring mer ulike når de er skilt av en eller flere mellomliggende lyder;jamfør assimilasjon (3)
- i fysiologi: bryte ned stoffer i en organisme