Bokmålsordboka
diskvalifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diskvalifisere | diskvalifiserer | diskvalifiserte | har diskvalifisert | diskvalifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diskvalifisert + substantiv | diskvalifisert + substantiv | den/det diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserende |
Uttale
disˊkvalifisere; diskvalifiseˊreOpphav
jamfør kvalifisereBetydning og bruk
- utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
Eksempel
- A-laget ble diskvalifisert i stafetten
- gjøre uskikket
Eksempel
- med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
- fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget